Goodbye Kathmandu

I går reiste vi fra Kathmandu for siste gang. Det var ganske så trist for vi hadde jo fått så mange gode venner. Vi hadde avskjedsmiddag med Clara og familien, avskjedslunch med Nirmala, avskjedsfrokost med Kamala, avskjedsmiddag med George og Nikolas, avskjedsbesøk hos Akrisha og Anonaya og enda en frokost med Tsering.

Vi tok også farvel med Achitra på vei til flyplassen, men hun ser vi jo heldigvis igjen snart.

De siste fire månedene i Nepal har vært lærerike, gøy, interessante og spennende. Vi har jammen opplevd mye! Det var rart å ta av fra Kathmandu å se de vakre Himalayafjellene for siste gang.  Jeg var faktisk ganske lei meg, men samtidig blir det jo godt å komme hjem og se venner og familie igjen.

Vi avslutter reisen med et døgn i Dubai.  Her er det veldig varmt og deilig.  Vi bader i sjøen som er 27 grader og lader opp til den kalde vinteren i Norge.

Takk til alle som har fulgt bloggen vår.  Vi håper dere har fått en følelse av hvordan vi har hatt det.

Stor klem fra Olav og Maria

Beautiful Pokhara

Nå er vi i Pokhara. Det tok en halv times flytur fra Kathmandu, men skal du kjøre tar det ca. 8 timer. Pokhara ligger ved en innsjø. Fra Pokhara kan vi se Himalaya veldig godt. 

Det er varmt og fint her og veldig avslappende. Vi bor i Fish Tail Lodge, det har fått navnet sitt fordi vi kan se fjellet som heter Fish Tail. Fish Tail er 6993 meter høyt, men du kan ikke se det så godt på dette bildet. Hotellet ligger morsomt til. Vi må nemlig ta en taubåt hit. Det går ikke an å kjøre helt frem. Det er en stor og fin hage, med god plass å spille fotball på.

Hotellet har også et iskaldt basseng, men det er deiligt når det er så varmt! På bildet ser du Annapurna South som er 7219 meter høyt.

Her er det jeg som drar taubåten. Normalt er det en sjåfør.

I går besøkte vi et tempel høyt oppe på en ås. Det var et Budhistisk tempel som het Peace Pagoda.

Fra toppen var det god utsikt til Pokhara by.

I dag sto pappa og jeg opp klokken halv fem for å se soloppgangen over Himalaya. Vi tok en taxi opp et stykke, og så måtte vi gå bratt oppover to kilometer. Det var veldig vakkert å se fjellene i gull, men de virket ganske små fra der vi stod.

Her ser du Fish Tail tydelig. Den spisse toppen midt i. Til høyre for Fish Tail ser du Annapurna 3, det er 7555meter. Til venstre for pappa sitt hode ser du Annapurna 1 det er 8091 meter. Og enda litt til venstre ser du Annapurna South igjen.

Her ser du litt hvordan fjellene var når de var gullaktige i morgensolen.

I dag dro vi på kanotur på innsjøen (Pewa Lake) der så vi fjellene speile seg i vannet.

I morgen drar vi tilbake til Kathmandu for aller siste gang.

Tihar - Festival of Lights

Akkurat nå feires festivalen Tihar i Nepal, som også kalles lysfestivalen. Tihar er en hindu festival som feires i fem dager. Utenfor de fleste hjem lages dekorasjoner med tente lys som føres helt inn i huset, slik at gudinnen Laximi (the Goddess of Wealth) kan finne veien inn til dem. Alle hus og bygninger er også pyntet med små lys, nesten som julelys.

I løpet av festivalen tilbes forskjellige dyr.  Første dagen tilbes kråken, som sier å være dødens budbringer. Da settes ris og annen mat på taket til kråkene for å unngå sykdom og død. Neste dag tilbes hundene. Da får hundene tika og mala (blomstersmykke) og god mat, til og med løshundene. Tredje dagen tilbes kuene. De får også tika og mala og bånd rundt halen.

Jeg overnattet hos Akrisha den kvelden gudinnen Laximi ble hedret. Hun hadde mange andre gjester også fordi de har en tradisjon med at små grupper går rundt og banker på dørene til folk. De synger og danser og når de er ferdig får de penger. Alle kler seg i nasjonal draktene sine, får tika og sminker seg. Det er nesten som å gå julebukk. Jeg fikk klær og tika av Nirmala, men jeg ville ikke ha sminke.

Jeg lærte meg en dans som vi skulle fremføre, men vi danset den nesten aldri. De sang mest nepalske sanger. Jeg syntest det var litt kjedelig fordi jeg ikke kunne sangene og jeg danset lite. Vi holdt på i nesten to timer. På slutten da vi var ferdig samlet vi pengene og delte dem på ti. Vi alle fikk litt over 300 rupies. Altså 30 kroner, og det syntes alle var kjempemye.

Nivaraj - fadderbarnet til Olav

Denne uken besøkte vi Nivaraj, fadderbarnet til Olav. Han bor i Bardiya som er helt vest i Nepal. Det tok over en time å fly dit. Vi ble hentet på flyplassen av Plan Nepal og dagen etter dro vi til den lille landsbyen til Nivaraj. Han er 7 år og bor i en liten, fattig landsby like ved nasjonalparken (Bardyia National Park) sammen med far, lillesøster, storebror, stemor og bestemor.

Vi fikk tika og mala (blomstersmykke) til velkomst. Han var veldig sjenert og kunne ikke engelsk, men da vi ga ham en fotball og begynte å spille livnet han til. Ingen vestlige hadde tidligere vært på besøk der, så hele landsbyen kom for å se på oss.

Vi fikk komme inn i huset og så hvordan de bodde. Huset var laget av leire og det var ingen møbler der. I gangen bodde det en høne i en kurv som hang fra taket. De laget te til oss og vi fikk tørket fisk som de hadde fisket selv.

Etter besøket hos fadderbarnet tok Plan oss med til en skole som er bygget for pengene fra sponsorer som oss. Selv om det er ferietid nå (Tihar) og skolene er stengt, det var mange barn som strømmet til.

I landsbyen var det ingen biler. De brukte sykler, okser og bøfler istedet.

Vi fikk også se en barnehage som sponses av Plan. Der fikk vi enda flere blomster, så til slutt klarte vi nesten ikke å gå. Det var utrolig kjekt at de gjorde slik stas på oss, men det ble litt i meste laget synes vi.

Vi benyttet sjansen til å besøke nasjonalparken mens vi var i nærheten og dro på elefantsafari dagen etter. Da fikk vi se 19 deer, 30 aper, 6 krokodiller og 6 otere. Dessverre så vi ingen tigre, men det er i denne parken det er flest tigre og ville elefanter i Nepal.

Da vi kom tilbake til Kathmandu var pappa allerede her. Det var kjempegøy!! Endelig kunne vi klemme ham. Nå skal vi kose oss en hel uke sammen med ham før vi drar hjem.

China

Vi er nå tilbake i Kathmandu etter en super ferie i Kina.  Vi fløy først til Lhasa i Tibet. Da så vi Himalaya hele veien fram. Vi så også Mt. Everst stikke opp fra skyene når ingen andre fjell stakk opp.

Vi så og gjorde masse i Beijing, men slappet mye av også.  Beijing er en kjempestor og moderne by. Det bor nesten 20 mill mennesker der. En dag dro vi litt utenfor byen, til sommerpalasset og Den Kinesiske Mur. Da kjørte vi forbi Fugle Redet, der det var OL i 2008.  Det var utrolig stilig, men vi kunne ikke gå bort fordi de fikset noe inni.

Den Kinesiske Mur var en stor opplevelse. Vi tok Cable Car opp så vi rakk til toppen.

Da vi begynte å stille opp for bilder kom masse folk og spurte om de kunne ta bilder av oss også. Jeg tror kanskje 20 personer ville ta bilder av oss sammen med dem. Olav og meg følte oss som kjendiser!! Sånn var det hver dag i Kina!

Vi bodde på et flott hotell i 26. etasje. Det var et kjempestort basseng og spa. Det brukte vi hver dag, og hadde det helt for oss selv bortsett fra siste dagen. Her er utsikten fra hotellrommet vårt:

En dag besøkte vi den Forbudte by, hvor keiserne en gang bodde og ingen uvedkommende fikk komme inn. Utenfor inngangen var det et stort bilde av Mao, den tidligere store lederen av Kina. Det var han som "tok" Tibet, og gjorde slik at ingen fikk ha religion og mange andre ting som ikke var bra.

Vi tilbrakte en hel dag i Happy Valley, den største fornøyelsesparken i Beijing. Olav og jeg gjorde nesten alt som var der , og hadde det kjempegøy. Her er en av tingene vi gjorde.

Den siste dagen besøkte vi Temple of Heaven. Istedenfor å besøke tempelet ville Olav og jeg heller være i den store parken og se på alle pensjonistene som trente. Det var fullt av gamle folk som danset og gjorde mange øvelser. De var skikkelig spreke. Noen lekte med en slags fjærdings som de sparket til hverandre. Olav og jeg fikk bli med og vi kjøpte også en slik med oss hjem slik at vi kan øve. Det var nemlig ikke så lett som det så ut til.

Vi hilste selvsagt på pandaer i Kina. De var veldig søte, men i Beijing Zoo var de innesperret så det var litt trist å se. De solgte pandaklær og pandating overalt.

Vel tilbake i Kathmandu bor vi nå hos våre finske/engelske venner før vi drar ut på nye eventyr.....

Mer Dashain feiring

På tirsdag besøkte vi Achitra og familien. Hun bor med broren og moren. De var veldig hyggelige. Faren bor i India og jobber der. Moren ga oss tika (rød rismiks, blomster og gress i håret og penger). Etterpå spiste vi deilig dhal baht igjen.

De bor like ved den store stupaen (Boudha), så broren tok oss med dit for å vise tante Reidunn.

I går måtte mamma jobbe, så da dro tante Reidunn og vi til Bhaktapur, en gammel by med masse templer en times kjøring fra Kathmandu. Vi dro sammen med George, Nikolas, tanten, onkelen og Elsa.

På grunn av Dashain finnes store disser laget av bambus overalt. Vi fikk prøve en i dag. Det var kjempegøy. Vi hadde også en på skolen og du kommer kjempe høyt opp.

I dag reiser tante hjem og i morgen reiser vi til Kina.

Dashain in Dhading

Vi er nettopp kommet hjem fra tre dagers Dashain-feiring i en fjellandsby i Dhading. I landsbyen bor foreldrene og familien til Bharat.  Vi bodde i telt på en fjelltopp en halv times gåtur fra landsbyen. Da vi kom opp var det en fantastisk utsikt og klart vær. Vi så Himalaya-rekken bortover. Vi så også Mt. Everest, det var bare svart fordi det er så veldig lang avstand.

Foreldrene til Bharat hadde geiter, bøffler og kuer. Vi ble ganske knyttet til geitene, så når de hogget hodet av dem for å ofre dem til gudene var det litt trist. Men de smakte godt! Dagen etter fikk Olav nasional drakt, mamma og tante Reidunn fikk sari, og jeg hadde kurta surwalen min. Uten grunn tok Nirmala masse sminke på alle uten om Olav. Alle skulle se fin ut til Dashain.

Det store for landsbyen er tika.  Det fikk vi hver dag, men den nest siste dagen var det en stor sermoni. Det var vel kansje ekstra stort der vi var fordi faren i huset var hinduprest. Han hadde to koner og syv barn. Familen var veldig hyggelig. På grunn av Dashain ga han tika til mange naboer i landsbyen også.  

 Dashain er en hindu-festival som de feirer i 15 dager. Da besøker alle familiene sine. De gir gaver til hverandre og spiser masse god mat.  De eldre gir tika til de yngre. I tillegg til tika - en rød rismiks - i pannen, fikk vi også blomster, gress i håret og pengesedler. Alt for å sikre et lykkelig år.

Til og med mamma og tante Reidunn fikk tika.

Vi må vel si at de tok helt av med tika'en. Til slutt dekket den hele pannen, jo.

Vi var rene attraksjonen i landsbyen, fordi de hadde nesten aldri sett lyse folk før. Alle hilste og stirret på oss og noen fattige tigget penger.

Vi sov i telt tre netter på rad, det var ganske koselig i grunn. Jeg sov i telt sammen med Akrisha og Leah (en annen jente som var med).

Vi sto opp rundt seks hver eneste dag. Vi sto opp før soloppgangen.

Det var en stor familie og vi følte oss som en del av den. Vi var både glad og trist for å dra tilbake til Kathmandu, men det måtte vi.

Her er noen i storfamilien. Vi spiste dahl baht hver dag (ris, linser og geitekjøtt). Når vi kom hjem var vi passe lei dahl baht.