Foreldrene til Bharat hadde geiter, bøffler og kuer. Vi ble ganske knyttet til geitene, så når de hogget hodet av dem for å ofre dem til gudene var det litt trist. Men de smakte godt! Dagen etter fikk Olav nasional drakt, mamma og tante Reidunn fikk sari, og jeg hadde kurta surwalen min. Uten grunn tok Nirmala masse sminke på alle uten om Olav. Alle skulle se fin ut til Dashain.
Det store for landsbyen er tika. Det fikk vi hver dag, men den nest siste dagen var det en stor sermoni. Det var vel kansje ekstra stort der vi var fordi faren i huset var hinduprest. Han hadde to koner og syv barn. Familen var veldig hyggelig. På grunn av Dashain ga han tika til mange naboer i landsbyen også.
Dashain er en hindu-festival som de feirer i 15 dager. Da besøker alle familiene sine. De gir gaver til hverandre og spiser masse god mat. De eldre gir tika til de yngre. I tillegg til tika - en rød rismiks - i pannen, fikk vi også blomster, gress i håret og pengesedler. Alt for å sikre et lykkelig år.
Til og med mamma og tante Reidunn fikk tika.
Vi må vel si at de tok helt av med tika'en. Til slutt dekket den hele pannen, jo.
Vi var rene attraksjonen i landsbyen, fordi de hadde nesten aldri sett lyse folk før. Alle hilste og stirret på oss og noen fattige tigget penger.
Vi sov i telt tre netter på rad, det var ganske koselig i grunn. Jeg sov i telt sammen med Akrisha og Leah (en annen jente som var med).
Vi sto opp rundt seks hver eneste dag. Vi sto opp før soloppgangen.
Det var en stor familie og vi følte oss som en del av den. Vi var både glad og trist for å dra tilbake til Kathmandu, men det måtte vi.
Her er noen i storfamilien. Vi spiste dahl baht hver dag (ris, linser og geitekjøtt). Når vi kom hjem var vi passe lei dahl baht.
Hei, dette ser spennende ut! Skal si pannene er fulle av tikka!! Dere var flott i nepali klærne.
SvarSlett