India turen!

På tirsdag dro vi til India. Vi var 2 dager i Dehli og 2 dager i Agra. Det første som slo oss da vi kom til Dehli var at det var utrolig masse trafikk. Det var køer overalt og trafikken beveget seg bare ca 5 meter hvert 10. minutt. Den første dagen spiste vi på McDonald's. På menyen var alt bare chicken. Den andre dagen møtte vi en guide og sjåfør som skulle vise oss Dehli.

Vi så en moskee, en bryllupsgate og mange templer.

Etter sightseeingen kjørte vi til Agra. Det tok ca 4-5 timer. På veien så vi masse fattigdom. Folk bodde i små skur langs veien. Mange barn tigget. Vi ga penger og mat til noen, og det føltes ganske godt.

Vi så også kameler, apekatter og en elefant på veien til Agra.

Det var mange som prøvde å lure oss hele tiden i India, til og med på hotellet der vi bodde. Slik er det ikke i Nepal. Her er alle ærlige. Det var et flott svømmebasseng på hotellet i Agra som vi koste oss masse i.

Neste dag stod vi opp kl. 5 fordi vi skulle se Taj Mahal i soloppgang. Da vi kom til parkeringen tok vi en hestevogn bort til porten. Der møtte vi guiden vår fra Agra. Det var litt tåke da vi kom, men da vi hadde vært der en liten stund fikk vi se hvor fantastisk Taj Mahal egentlig er.

Taj Mahal ble bygget av mogul-keiseren av India på 1600-tallet. Han bygget det til minne om sin favorittkone som døde da hun skulle føde sitt 14. barn. Keiseren spurte henne på dødsleiet hva han kunne gjøre for å vise henne sin kjærlighet, og hun sa "bygg et monument". Det tok 22 år å bygge Taj Mahal.

Guiden i Dehli sa at Taj Mahal var veldig oppskrytt, men vi synes heller det motsatte.

Etter frokosten dro vi til Agra Fort. Der var det kjempevarmt, nesten 40 grader. Så varmt var det at vi brukte paraply for å skjerme oss mot solen.

Keiseren som bygget Taj Mahal ble fengslet i Agra Fort av sin egen sønn. Sønnen var grusom. Han drepte alle brødrene sine og lot ingen av søstrene sine gifte seg.

Vi dro tilbake til Dehli neste dag. Det ville vi egentlig ikke. Guiden møtte oss i Dehli og drasset oss med på enda flere monumenter. Vi var egenlig ganske lei og guiden ble skikkelig fornærmet fordi vi synes Taj Mahal var så flott. Guiden bestemte når vi skulle ta bilder og vi måtte nesten bare gjøre som han sa for han virket veldig bestemt. Vi tok minst 20 bilder av Qutab Minar, et digert tårn som ble bygget på 1100-tallet.

Presidentpalasset var enormt. Det aller største i hele verden. Forrige president bodde der helt alene. Det hadde regnet kolossalt mye i Dehli. Det var dammer og oversvømmelse overalt.

Regnet gjorde nesten sånn at flyet vårt ble kansellert. Men heldigvis kom vi oss av gårde dagen etter, en og en halv time etter skjema.  Flyplassen vi fløy hjem fra, åpnet for bare 2 dager siden. Det var en utrolig flott og stor flyplass.

Vi synes alle det var skikkelig deilig å komme hjem til Kathmandu.

Gode hjelpere!

I dag skulle vi få visa til India, men det gikk ikke helt som planlagt. På ambassaden ville de ikke gi oss visa før på fredag. De var krise for vi skal jo dra til India allerede i morgen! Vi ringte til Bharat, det er han som arrangerer reisen. Han sa at vi bare skulle komme rett til kontoret hans. Vi gjorde det og ga ham litt penger og midt i ping pong turneringen noen timer senere fikk mamma en telefon fra Bharat som sa at visaene lå på bordet foran ham. Gjett om vi ble glade.  Nå kan vi dra til India likevel. Det er godt å ha gode hjelpere som har gode kontakter her.

 I dag etter alt visum kaoset fikk vi besøk av George og Nikolas.  Vi spiste pannekaker og pizza.

Vi spillte fotball, basket og ping pong. Når Päivi kom (moren deres) hadde vi en stor ping pong turnering. Mamma vant så vidt over pappa til slutt.

Når det er fullt i bussene her sitter folk opp på taket. Vi får dessverre ikke lov av mamma og pappa men vi prøvde når bussen stod i ro.

Lokale skikker

Her i Nepal er det lørdag som er hellidag i stedenfor søndag. I dag tidlig gikk vi opp til tempelet og statuen av den sovende Vishnu. Der var det en lang kø for å gi offergaver. Både Olav og jeg fikk tikka, velsignelse i pannen, som betyr lykke.

I gaten like nedenfor tempelet slaktet de geiter på gaten.  Det er en lang proses. Olav synes det var spennende å se på og har lyst til å bli slakter når han blir stor.

Til lunsj i dag besøkte vi våre tibetanske venner. Da vi kom fikk vi et hvit sjal rundt halsen som er en velkomst skikk.

Vi spiste med hendene og når vi spiste suppe drakk vi den rett fra skålen. Familien vi besøkte laget medisin helt fra skretsj. De tørket medisinurtene på taket. Faren er en tibetansk lege og bruker medisinen til pasientene sine.

Det sitter hele familier på motorsyklene her. Det er kun kjøreren har hjelm.

Siste dag på Summer Camp.

I dag var den siste dagen på Summer Camp'en. I går var vi syk så vi måtte gå hjem midt på dagen.  Vi har alle vært litt syke denne uken. Mamma var syk på selveste bursdagen sin. Nå er heldigvis alle friske igjen. Det gøyeste på hele Camp'en var å spille fotball.  Vi har blitt veldig gode venner med George og Nikolas, så i dag var vi med dem hjem. Der spilte vi masse fotball og litt ping pong. Kokken laget en god pizza til oss. I dag hadde alle fotballdakter. Jeg hadde Argentina, Olav Barcelona, George og Nikolas Liverpool.

Det tar ca 10  minutter å gå hjem fra der de bor. På veien passerer vi kjøttboder, skreddere, møbelboder, grønnsaksboder og folk som sitter i gaten og selger mais, godteri og andre småting.

Pappa ville at jeg skulle skrive at han og mamma gikk på et fjell i dag, mens vi var på Summer Camp. De gikk i over 4 timer i Shivapuri nasjonalpark. Der som de gikk var det kjempegod utsikt. Du kunne se hele Kathmandu. Til og med der vi bor.

Her bor vi

Vi bor i en leilighet i Park Village i Budhanilkantha. Her er det tennisbane, svømmebasseng, scene, restaurant og en stor park. Vi pleier å spille fotball på marken like ved tennisbanen. Når det regner spiller vi på scenen.Vi bader masse også. 

Like ved der vi bor dyrker de ris og mais. De griller og selger mais på gaten. Olav liker veldig godt stekt ris.

Like ved der vi bor er det også et hellig hindu tempel med en diger statue av den sovende Lord Vishnu, som er guden som skapte jorden. Her kommer hinduer hver dag med offergaver.

På Summer Campen er det veldig fun. Vi spiller masse fotball på American Club og snakker mye engelsk. I dag, på vei til skolen med skolebussen, så vi en svær elefant midt i Kathmandu. Den hadde masse blader og på toppen av bladene satt det en mann. Jeg hadde ikke kamera, så jeg fikk ikke tatt bilde av elefanten. I Nepal bruker de skoleuniformer på de fleste skolene, men ikke på vår skole. Det synes Olav og jeg er dumt.

Summer Camp på Lincoln school

I dag var det den første dagen på summer camp på Lincoln school. Alle var veldig hyggelig der. Vi hadde det bare gøy. Vi var først på skolen og så tok vi buss til den amerikanske klubben midt i byen. På skolen var vi litt på datarommet, litt i gymsalen og litt på kunstrommet. Da vi kom til den amerikanske klubben spillte vi bare fotball. Vi kunne bade i bassenget også, men vi kan ikke. Olav er ikke så god til å svømme og jeg har et dumt sår fra BCG vaksinen. Vi ble kjent med noen fra Finland, de ville heller ikke bade. De var 9 og 11 år. Han på 9 år het George og navnet til den eldste var Nikolas. De er halvt engelsk og  halvt finsk. De var veldig god i engelsk og fotball.  Jeg var med dem hjem etterpå.  De bor i et kjempestort hus like ved oss, bare 5 minutter å gå herfra. Skolebussen kjører alle hjem, og hver morgen blir vi hentet kl 8. Når skolen begynner blir vi hentet kl 7.

Her i Nepal er kuene hellige så hvis det er noen i veien må du kjøre forbi. De har ikke melk her så melken vi kjøper i butikken er fra Australia.

Nye venner hele tiden!

I går fikk vi besøk av noen venner fra Tibet som mamma har hatt kontakt med på mail.  De hadde to skjønne jenter. En på 2 og en på 5. De kunne ikke svømme så vi holdt oss ved land når vi badet i bassenget.

Til middag møtte vi en annen venn som vi er blitt kjent med her, han heter Puru. Han tok oss med til et veldig fint sted. Der var det nepalsk mat og mange forskjellige tradisjonelle danser. Maten var veldig god. På slutten kunne de som ville bli med og danse. Puru, Olav og meg danset selvfølgelig med. Når vi satt, satt vi ved et lite bord, og på stoler uten bein. Det var litt vanskelig å sitte fordi vi måtte ha beina i kryss, men vi måtte strekke på beina av og til. De som jobbet der gikk i tradisjonelle drakter. Det var bare menn som serverte.

I dag var vi med Anais, Andrea og Anita, de italienske naboene våre. Andrea er faren til Anais og Anita er moren. Vi var på et hotell med 3 basseng og 3 tennisbaner. Vi badet og spillte tennis. Meg og Anais var på lag og mamma og Andrea var på lag. På slutten var meg og Anais litt slitne så da så vi på fra dommerstolen. Hotellet var veldig stort og flott.

Når du rister på hodet i Nepal betyr det ja. Og når du sier nei strekker du ut hånden og tar håndleddet og rister sakte på den. Jenter og damer kan ikke gå med shorts som er korte eller vise mye av kroppen i denne kulturen. Pannen er det reneste stedet så der må du aldri ta noen. Føttene er det skittneste stedet så du må aldri ta føttene dine opp noen steder.

Morsomme apekatter

I dag var vi på et tempel som kalles apetempelet. Det lå høyt oppe så du hadde god utsikt til byen. Vi talte 402 trappetrinn opp dit.

Vi så mange morsomme og tøysete apekatter. Det kalles apetempelet fordi det bor så mange apekatter her. Apene stjeler maten fra bodene som ananas og bananer. Vi så en ape som balanserte og turnet på strømledningene og klatret helt til topps på telefonstolpen.

Det var masse boder og småbutikker der. Alle pruter, så det er ingen faste priser.  Mamma var ganske flink til å prute i dag på en elefantmaske,  fra 4200 rupies til 1500 rupies. 100 rupies er ca. 10 kroner. Vi tar taxier som er veldig små og trange. De fleste er slitte og har ikke bilbelter. Det er ikke noe system i trafikken. Alle bare kjører forbi når de får plass. De tuter i vei og kjører kjempesmale veier. Det går ikke særlig fort så vi føler oss trygge likevel. I dag har det regnet masse, men det var likevel varmt, 28 grader.

Stupas & momos

Vi møtte Achitra i dag også. Vi kjenner Achitra gjennom internett, hun skal bli med oss når vi drar hjem igjen, og skal bo hos oss en stund. Vi møtte henne ved Boudha stupa i nærheten av der hun bor. Stupa er et buddhistisk tempel og et hellig sted. Det er helt spesielt for tibetanske buddhister.

Du må vise respekt og gå med klokken rundt stupaen. Det var masse munker og nonner der. Vi gikk inn der som munkene og nonnene ber. Der var det en diger Buddha statue og masse lys, vi så benkene hvor de sitter. Det var masse små bønnehjul og noen store som vi rullet på. På de store skulle vi gå rundt tre ganger.

Til lunsj spiste vi momos på en takterrase. Momo er en slags pasta med kylling og grønnsaker eller biff i, det er tradisjonell nepalsk mat. Det smakte ganske godt.

Etterpå ble Achitra med oss hjem, der spiste vi middag og pannekaker. Jeg lekte også med den italienske venninen min som heter Anais. I dag regnet det ikke så det var ganske varmt for oss, over 30 grader, her pleier det bare og være noe med 20 grader. Her i Nepal er de i år 2067, og de starter året i april. I dag er datoen 31.3.2067. Vi vet ikke helt hvorfor det er sånn.I Kathmandu er det masse forurensing så det er lurt å bruke munnbind i trafikken.

Møte med Achitra i Kathmandu

I dag dro vi ned til Kathmandu sentrum, der skulle vi møte Achitra. Hun er en venn som bor i Kathmandu. Hun er 25 år. Selv om vi ikke hadde møtt hverandre før følte jeg at jeg hadde kjent henne lenge. Hun viste oss Durbar square, der var det masse gamle templer og palasser, også palasset til den levende gudinnen. Hun er bare 6 år og er gudinne frem til hun blir rundt 12 år. Hun må ha akkurat de øynene, akkurat den nesen, de øyenbrynen, og den hudfargen. Neste punkt for å bli valgt er å bli satt i et mørkt rom og så er det menn som har masker på og prøver og skremme de utvalgte jentene.  Den som ikke blir skremt blir gudinne. Gudinnen kommer bare ut en gang om året, så det er nesten ingen som ser henne.

I de trange gatene i Kathmandu kjører det allikevel scootere og noen biler, men i de kjempetrange gatene er det heldigvis ikke noen biler eller scootere, bare masse folk overalt. 

Vi så stakkars gatebarn og møtte stadig på folk som skulle selge oss alt mulig. Achitra mente det ikke er noe lurt og kjøpe noe av dem.  Vi så også flere hellige menn.

Jeg har fått en italiensk vennine som er et år yngre enn meg, hun bor to etasjer over oss. Vi pleier å spille fotball eller være i hagen der er det volleyballnett og basketball kurver, men inni buskene kan det være slanger så vi må være forsiktige. Strømmen går litt hver dag, men her i leiligheten har de nødlys. Vi bader masse i bassenget her (se bildet).