Goodbye Kathmandu

I går reiste vi fra Kathmandu for siste gang. Det var ganske så trist for vi hadde jo fått så mange gode venner. Vi hadde avskjedsmiddag med Clara og familien, avskjedslunch med Nirmala, avskjedsfrokost med Kamala, avskjedsmiddag med George og Nikolas, avskjedsbesøk hos Akrisha og Anonaya og enda en frokost med Tsering.

Vi tok også farvel med Achitra på vei til flyplassen, men hun ser vi jo heldigvis igjen snart.

De siste fire månedene i Nepal har vært lærerike, gøy, interessante og spennende. Vi har jammen opplevd mye! Det var rart å ta av fra Kathmandu å se de vakre Himalayafjellene for siste gang.  Jeg var faktisk ganske lei meg, men samtidig blir det jo godt å komme hjem og se venner og familie igjen.

Vi avslutter reisen med et døgn i Dubai.  Her er det veldig varmt og deilig.  Vi bader i sjøen som er 27 grader og lader opp til den kalde vinteren i Norge.

Takk til alle som har fulgt bloggen vår.  Vi håper dere har fått en følelse av hvordan vi har hatt det.

Stor klem fra Olav og Maria

Beautiful Pokhara

Nå er vi i Pokhara. Det tok en halv times flytur fra Kathmandu, men skal du kjøre tar det ca. 8 timer. Pokhara ligger ved en innsjø. Fra Pokhara kan vi se Himalaya veldig godt. 

Det er varmt og fint her og veldig avslappende. Vi bor i Fish Tail Lodge, det har fått navnet sitt fordi vi kan se fjellet som heter Fish Tail. Fish Tail er 6993 meter høyt, men du kan ikke se det så godt på dette bildet. Hotellet ligger morsomt til. Vi må nemlig ta en taubåt hit. Det går ikke an å kjøre helt frem. Det er en stor og fin hage, med god plass å spille fotball på.

Hotellet har også et iskaldt basseng, men det er deiligt når det er så varmt! På bildet ser du Annapurna South som er 7219 meter høyt.

Her er det jeg som drar taubåten. Normalt er det en sjåfør.

I går besøkte vi et tempel høyt oppe på en ås. Det var et Budhistisk tempel som het Peace Pagoda.

Fra toppen var det god utsikt til Pokhara by.

I dag sto pappa og jeg opp klokken halv fem for å se soloppgangen over Himalaya. Vi tok en taxi opp et stykke, og så måtte vi gå bratt oppover to kilometer. Det var veldig vakkert å se fjellene i gull, men de virket ganske små fra der vi stod.

Her ser du Fish Tail tydelig. Den spisse toppen midt i. Til høyre for Fish Tail ser du Annapurna 3, det er 7555meter. Til venstre for pappa sitt hode ser du Annapurna 1 det er 8091 meter. Og enda litt til venstre ser du Annapurna South igjen.

Her ser du litt hvordan fjellene var når de var gullaktige i morgensolen.

I dag dro vi på kanotur på innsjøen (Pewa Lake) der så vi fjellene speile seg i vannet.

I morgen drar vi tilbake til Kathmandu for aller siste gang.

Tihar - Festival of Lights

Akkurat nå feires festivalen Tihar i Nepal, som også kalles lysfestivalen. Tihar er en hindu festival som feires i fem dager. Utenfor de fleste hjem lages dekorasjoner med tente lys som føres helt inn i huset, slik at gudinnen Laximi (the Goddess of Wealth) kan finne veien inn til dem. Alle hus og bygninger er også pyntet med små lys, nesten som julelys.

I løpet av festivalen tilbes forskjellige dyr.  Første dagen tilbes kråken, som sier å være dødens budbringer. Da settes ris og annen mat på taket til kråkene for å unngå sykdom og død. Neste dag tilbes hundene. Da får hundene tika og mala (blomstersmykke) og god mat, til og med løshundene. Tredje dagen tilbes kuene. De får også tika og mala og bånd rundt halen.

Jeg overnattet hos Akrisha den kvelden gudinnen Laximi ble hedret. Hun hadde mange andre gjester også fordi de har en tradisjon med at små grupper går rundt og banker på dørene til folk. De synger og danser og når de er ferdig får de penger. Alle kler seg i nasjonal draktene sine, får tika og sminker seg. Det er nesten som å gå julebukk. Jeg fikk klær og tika av Nirmala, men jeg ville ikke ha sminke.

Jeg lærte meg en dans som vi skulle fremføre, men vi danset den nesten aldri. De sang mest nepalske sanger. Jeg syntest det var litt kjedelig fordi jeg ikke kunne sangene og jeg danset lite. Vi holdt på i nesten to timer. På slutten da vi var ferdig samlet vi pengene og delte dem på ti. Vi alle fikk litt over 300 rupies. Altså 30 kroner, og det syntes alle var kjempemye.

Nivaraj - fadderbarnet til Olav

Denne uken besøkte vi Nivaraj, fadderbarnet til Olav. Han bor i Bardiya som er helt vest i Nepal. Det tok over en time å fly dit. Vi ble hentet på flyplassen av Plan Nepal og dagen etter dro vi til den lille landsbyen til Nivaraj. Han er 7 år og bor i en liten, fattig landsby like ved nasjonalparken (Bardyia National Park) sammen med far, lillesøster, storebror, stemor og bestemor.

Vi fikk tika og mala (blomstersmykke) til velkomst. Han var veldig sjenert og kunne ikke engelsk, men da vi ga ham en fotball og begynte å spille livnet han til. Ingen vestlige hadde tidligere vært på besøk der, så hele landsbyen kom for å se på oss.

Vi fikk komme inn i huset og så hvordan de bodde. Huset var laget av leire og det var ingen møbler der. I gangen bodde det en høne i en kurv som hang fra taket. De laget te til oss og vi fikk tørket fisk som de hadde fisket selv.

Etter besøket hos fadderbarnet tok Plan oss med til en skole som er bygget for pengene fra sponsorer som oss. Selv om det er ferietid nå (Tihar) og skolene er stengt, det var mange barn som strømmet til.

I landsbyen var det ingen biler. De brukte sykler, okser og bøfler istedet.

Vi fikk også se en barnehage som sponses av Plan. Der fikk vi enda flere blomster, så til slutt klarte vi nesten ikke å gå. Det var utrolig kjekt at de gjorde slik stas på oss, men det ble litt i meste laget synes vi.

Vi benyttet sjansen til å besøke nasjonalparken mens vi var i nærheten og dro på elefantsafari dagen etter. Da fikk vi se 19 deer, 30 aper, 6 krokodiller og 6 otere. Dessverre så vi ingen tigre, men det er i denne parken det er flest tigre og ville elefanter i Nepal.

Da vi kom tilbake til Kathmandu var pappa allerede her. Det var kjempegøy!! Endelig kunne vi klemme ham. Nå skal vi kose oss en hel uke sammen med ham før vi drar hjem.