| Dette bildet er fra avisen Kathmandu Post. |
Det begynte med en vill "elefant" som løp rundt i gatene (visstnok for å lete etter Indra), og det kom mer og mer folk som danset og ropte. Det var skikkelig stemning.
Først da det ble mørkt kom den første guden. Det var Gansesh, og han var en ungdom på 16-17 år. Folk kastet ris på ham.
Vi ventet ganske lenge på neste gud. Bhairav var en ung gutt på rundt 12 år som satt og sov.
Selve Kumarien kom helt til slutt. Hun er bare 6 år gammel og var skikkelig søt. Hun smilte ikke, for det har hun ikke lov til. Vognen stoppet akkurat utenfor vinduet vårt og stod der i ca 5 minutter. Vi så henne ikke hele tiden, for det var så mange menn på vognen som passet på henne og kastet blomster til folk. Vi ble velsignet av hver gud, for de kastet blomster inn i vinduet til oss også. Blomstene tok vi oppi håret.
Mamma og jeg fikk typisk newari mat av tanten (Olav hadde vondt i magen og spiste ikke). Jeg synes det var altfor sterkt, for jeg begynte med chili-potetene.
I går var vi på en restaurant rett etter skolen og hadde avskjedsmiddag med bestemor og bestefar før vi dro til flyplassen for å ta farvel med dem. Det var gøy å ha besøk. Nå er de sikkert hjemme allerede.
Hei Maria!!! Har det vert kjekt å sjå alle desse gudane?? De e heldige so får se alle gudane. Her på Voss er det kjempe kaldt fortida!! Det er rundt 0 grader når me står opp, det blir litt varmare med ein gong sola kjem opp, men når sola går ned er det like kaldt igjen. Me skal besøka mormor og morfar i haustferien, da glede me oss til!!!! Helsing Oda og Anders<3
SvarSlettKjære alle saman.
SvarSlettJa, no er vi heime att etter ein fantastisk tur til Nepal. Det er utruleg kor mykje vi har fått vere med på, og alt vi har sett i lag med dokke. Det var berre aldeles flott alt saman. For oss som ikkje har vore der før, var det så mange ting som er heilt annleis enn slik vi har det, og no sit vi berre å tenkjer på alt - og faktisk så lengtar vi allereie tilbake. No skjønar vi også litt meir av kva du fortel om, Maria. Vi syns endå at vi høyrer lydane frå folkelivet, trafikkstøyen, musikken, ropa frå seljarane, tutinga av bilane og den utrulege trafikken, og ikkje minst lydane frå dei tusen grasshoppene i dei varme sommarkveldane på Park Village - og så gleda av å vere i lag med dokke - ikkje minst. Tusen takk for eit fantastisk opphald.
Klem frå bestemor og bestefar.