I går kjørte vi opp til Nagarakot, et fjell som ligger 2165 m høyt oppe og har pamoramautsikt over Himalaya. Vi spiste god middag og gledet oss skikkelig til å se Mt. Everest neste dag. Skuffelsen var stor da vi våknet, eller rettere sagt ble vekket klokken fem. Vi så ut og gledet oss skikkelig, men det regnet og vi sto midt i en sky. Vi kunne ikke engang se ti meter. Men ja, ja. I oktober når monsoon'en er over skal vi dra dit igjen. Hadde det vært klarvær hadde vi sett Mt. Everest her:
Vi kjørte ned igjen til Kathmandu. Det tok ca to timer. Der spiste ekte italiensk pizza i Thamel. Etter det tok vi rickshaw (sykkeltaxi) et lite stykke.
Omsider dro vi til skolen. Der møtte vi alle de nye elevene med foreldrene. Vi møtte rektor som heter Mr. Clinton og alle lærerne.
Vi fikk omvisning på hele skolen og masse informasjon så nå er hodet stappfullt av informasjon. Hvis jeg er god nok og får gode nok karakterer kan jeg bli med på skolelaget i svømming. Da reiser vi til India i september for å delta i skolemesterskap for alle internasjonale skoler i Sør Asia. Jeg har allerede begynt å trene! Nå gleder vi oss masse til å begynne på skolen på ordentlig på onsdag. I Olav sin klasse er det bare 11 stykker fra åtte forskjellige nasjoner. I min klasse er det 20 stykker, men jeg vet ennå ikke hvor de kommer fra.
Det var synd at dere ikkje fekk sjå Mt. Ewerest, men det blir sikkert fleire anledningar. Brukte dere buss, eller hadde dere egen bil?
SvarSlettDet ser retteleg tøft ut med sykkeldrosje, ei slik må vi nok prøve ein gong vi og!
Men no begynner skulen og då blir det vel ikkje så mange turar rundt om. Kjekt at dere gleder dere til skulen. Bestemor og bestefar ønskjer dere lykke til på skulen. Og eg er sikker på at du greier svømminga, Maria!
Klem frå bestemor og bestefar.
Heisann, takk for kommentaren!
SvarSlettVi leide bil med sjåfør. Hadde vi tatt buss hadde vi risikert å henge ut døren eller sitte på taket. Vi gleder oss til dere kommer snart!